Endelig etter 4 års prating ble tur til Nord Norge en realitet. Billetter til Phenix og meg ble bestilt og etter 3 telefoner til servicekontoret til SAS og skriftlig bekreftelse på at hund og bur kom med måtte jeg bare slå meg til ro med det, selv om andre hadde bygd om bur for de ble fortalt at høyden på buret var for høy i forhold til lasteluke.

Nervøsiteten var derfor stor på avreisedagen, men jeg sjekket oss inn og leverte bur og hund i spesialbagasje og fikk ingen kommentarer. Hele tiden mens jeg ventet på å gå om bord i flyet og at det skulle lette ventet jeg på å høre navnet mitt over høyttaler og at jeg måtte hente hund og bur, men det skjedde ikke. Det var en stor lettelse da det første jeg ser når jeg går av flyet er buret som blir lastet av. Dette ble takket være hyggelig hjelp hele veien en god opplevelse og det er absolutt ikke siste gang jeg bruker fly som fremkomstmiddel.

Stor takk til Toril og hennes familie for stor gjestfrihet, vi ble veldig godt tatt vare på begge to. Mye god mat og drikkesmiley Her er utsikten, bare så vakkert

Fredag var alle på jobb og jeg fikk låne bil så Phenix og jeg reiste inn til Narvik for å proviantere litt. På veien ble jeg helt overveldet av vakker natursmiley Jeg gjorde mitt mest ufornuftige kjøp ever, men fin er den

Hundene ble gredd og børstet før utstilling lørdag, vi gledet oss. Det var mange flotte hunder, Phenix ble tredje beste tispe. Det siste certet er ikke lett å få og nå blir det nok en stund før hun skal på utstilling igjen for nå håper vi på valper ved juletider.

Søndag gikk vi en fin tur og som bildene viser storkoste hundene seg. Evita, Tristan og Phenix fant et skikkelig gjørmehull og så sletts ikke flotte ut etter turensmiley

Her ligger de på lang rekke

Phenix i fartaTristan i farta

Alle i fartaFørst fant de et lite gjørmehull

og så et stort et

og sånn så de ut etterpå

Etter vasking og blåsing av hundene spiste vi deilig fårikål og koste oss resten av kvelden.

Flyet gikk tidlig mandag morgen så da var det bare å komme seg tidlig opp og komme seg avgårde. Hjemturen gikk også veldig bra. Jeg ble møtt av Oda og Kennet, gjensynet med Oda er bestandig veldig stas, bare synd det ble så kort denne gangen for jeg måtte skynde meg hjem til mine hunder.

Tusen, tusen takk til Bente som burde få medalje i hundestokking, da hun flyttet inn her med 2 gutter og Grappa skulle selvfølgelig være på topp i løpetid akkurat de dagene jeg var borte <3