En god venn og læremester igjennom mange år har gått bort.
Liv Sandbu’s bisettelse var idag. 
Dette bildet er fra programmet idag og det vekker minner mange år tilbake, Norsk Ukeblad var på besøk for å skrive om deg, dette bildet er av min Frigg, Likør og deg.
Jeg er deg evig takknemlig for hva du lærte meg som menneske og veterinær. Du lærte meg så mye, husker du smilte og sa “du kan jo stille diagnose selv du nå”
Du ble en del av min familie og var en selvsagt gjest til bursdager og jul. Det vet jeg du satt like stor pris på som jeg gjorde.
Tenker tilbake på alle de gode samtalene vi hadde over en hund eller katt som lå på operasjonsbordet, det var dørgende stille og dyp konsentrasjon helt til det bare var søm igjen, da snakket vi om alt mellom himmel og jord
Du hadde så mye omsorg for dyrene og selv så dårlig du var på slutten tenkte du på dem.
De gangene jeg var på besøk eller snakket med deg i telefonen den siste tiden spurte du alltid hvordan det gikk med Xantè.
Det siste spørsmålet jeg stilte deg som veterinær var hva jeg skulle gjøre med Grappa, jeg visste jeg ville få et ærlig svar og at jeg ville følge det.
I dag har jeg vært i din bisettelse og pappa har passet Grappa som er nyoperet.
HVIL I FRED

Trist, men kanskje godt for henne å slippe tross alt? Tenker på deg.
Kommer aldri til å glemme den gangen eg var med deg til Liv, en opplevelse for livet:)