Ja det ble det faktisk nestensmiley

Her ser dere pinnen som påførte Xantè så mye smerte og meg, Line og Kenneth en stor engstelse og redsel for å miste denne fantastiske jenta vår. Var tilbake på åstedet igår.

Nyttårsaften gledet jeg meg til å ta med Xantè og Lakka i skogen før en rolig kveld sammen med hundene og kattene. Vi liker ikke alle smellene noen av oss.

Plutselig lyder det et skrik jeg aldri vil glemme igjennom den så rolige skogen. Vet ikke hvorfor, men jeg trodde det var Lakka først. Hadde fokus på henne og fikk sjokk da Xante kom bort til meg og det sprutet blod.

Heldigvis blir jeg ganske kald i sånne situasjoner, sa kjapt hade til pappa som jeg hadde ringt til for å ønske godt nytt år med beskjeden Xantè blør. På veien tilbake som tar 10 min. fikk jeg tak i veterinær og han skulle stå der når jeg kom frem til klinikken. Fokuset var å holde Xantè på bena frem til bilen, hadde et bredt langt skjerf på meg som jeg strammet godt rundt buken for å stoppe blødningen, trodde det var der blodet kom fra.

Heldigvis kom vi oss til bilen, selv Lakka skjønte nok at dette var alvor, gikk som en prest rett frem, ikke noe prøving på lek eller morro da.

Heldigvis viste det seg at pinnen hadde gått inn og ned på innsiden av låret. Bilde kommer.

Heldigvis så ser det ut til at det går bra denne gangen. Xantè er forsiktig oppe på bena igjen og hun spiser og drikker. Ikke minst er halen igang igjensmileyXantè uten en hale som går rundt og rundt er ikke Xantè, da er hun dårlig.

Fantastisk hva dyr skjønner i en sånn situasjon, selv en av kattungene “Skorpa” sympatiserer med Xantè.

Med den avslutningen, må jeg bare ønske at 2013 blir et godt år. Håper på mange gode stunder med mine hunder og alle mine fantastiske venner som støtter på gode og dårlige dagersmiley